August 18, 2026
Det har vært en vår og sommer med mer enn nok grunner til å bli urolig. Krig. Et kraftig oljeprissjokk. Renteforventninger som har snudd. Rekordnoteringer på børsene – før investorene igjen begynte å stille spørsmål ved om de største teknologiselskapene virkelig kan forsvare forventningene som ligger i dagens priser. Likevel har markedene vist seg bemerkelsesverdig robuste.
Det kan virke selvmotsigende, men begge deler kan være sant samtidig. Verden kan bli mer urolig, samtidig som selskaper tjener penger og markeder stiger. For deg som investor er derfor ikke det viktigste spørsmålet om den neste overskriften blir god eller dårlig. Det viktigste er om porteføljen er bygget for en verden der vi må regne med begge deler.
Akkurat nå mener vi særlig fire forhold fortjener oppmerksomhet:
renter, valuta, konsentrasjon – og kvaliteten på investeringene og kontantstrømmene vi eier.
Forsommeren ble preget av geopolitisk uro. Etter rammeavtalen mellom USA og Iran 18. juni avtok krigsfrykten, oljeprisen falt tilbake mot nivåene fra før krigen, og prisveksten roet seg noe. I Norge falt den til 2,7 prosent i juni. Likevel gikk det viktigste pengepolitiskeskiftet gjennom sommeren i motsatt retning.
De tre store sentralbankene peker nå mot høyere renter. Federal Reserve holdt renten uendret, men tre medlemmer ønsket å heve. Samtidig steg den amerikanske 30-årsrenten over 5,2 prosent – det høyeste nivået siden 2007. For norske investorer er Norges Bank naturligvis viktigst. Banken hevet styringsrenten til 4,25 prosent i mai, oppjusterte rentebanen og har varslet at en ny heving er sannsynlig. Rentebeslutningen 13. august blir derfor viktig, både for rentemarkedet og for hvordan vi vurderer eiendom.
Aksjemarkedene har samtidig fortalt en litt annen historie. Verdens aksjemarkeder steg rundt 10 prosent i første halvår. Utover sommeren begynte imidlertid investorene å selge seg ned i de største amerikanske teknologiselskapene. Spørsmålet er blitt stadig tydeligere: Vil de enorme investeringene i kunstig intelligens faktisk gi den avkastningen dagens verdsettelser forutsetter?
Fallet var i stor grad konsentrert til teknologi- og halvlederaksjer. Samtidig steg den likevektede S&P500-indeksen i juli, mens den markedsvektede falt. Det er et interessant signal.
En indeks kan se bredt diversifisert ut, samtidig som stadig mer av avkastningen hviler på stadig færre, høyt prisede selskaper. Andre markeder har på sin side levert svært sterk avkastning.
Fremvoksende markeder steg 24 prosent i andre kvartal, og Sør-Korea mer enn 100 prosent. Det er imponerende. Men også gode nyheter må vurderes med et kritisk blikk. En så kraftig oppgang bærer samtidig tydelig preg av overoppheting. Det er derfor ikke nok å finne markedene som stiger. Vi må også forstå hvilken risiko vi tar for å være med på oppgangen.
For norske investorer har valuta gått fra å være en stille bakgrunnsrisiko til å bli en viktig del av den faktiske avkastningen – på godt og vondt. Allerede høsten 2025 valgte vi å ta inn flere valutasikrede aksjefond. Det var ikke først og fremst et veddemål på en sterk norsk krone, men et bevisst negativt syn på dollaren. President Donald Trump har uttalt at han ønsker en svakere dollar for å styrke amerikansk eksport, og dollaren har svekket seg gjennom presidentperioden.
Veien dit har imidlertid langt fra vært rett. Dollaren styrket seg gjennom forsommeren og var nær 9,9 kroner tidlig i juli, før den falt markert tilbake og nå ligger rundt 9,5. I juni gikk utviklingen tidvis mot posisjoneringen vår: En svakere krone løftet da verdien av usikrede utenlandske aksjer. Ser vi de siste tolv månedene samlet, er dollaren likevel svekket med rundt 7 prosent. Hvor mye betyr dette egentlig? Ganske mye.
KLP Global Indeks, uten valutasikring og med en høy andel amerikanske selskaper, har hittil i år levert 5,42 prosent for en norsk investor. Den valutasikrede varianten av det samme fondet har levert 11,92 prosent. Forskjellen er 6,5 prosentpoeng, mer enn en dobling av avkastningen. På indeksnivå ser vi det samme. Verdensindeksen er opp over 10 prosent målt i lokal valuta, men bare rundt 3,5 prosent målt i norske kroner per 5. august. Samme marked. To svært forskjellige resultater.
I februar skrev vi at rentemarkedet fortsatt var attraktivt. Det mener vi fremdeles. Men med en tydeligere understreking: Det er nå viktigere enn på lenge å velge riktig. Når vi snakker om dette, mener vi nordisk high yield – ikke rentefond med lav kredittrisiko. Forskjellen er vesentlig, både for avkastningspotensialet og risikoen.
Den nordiske høyrenteindeksen steg 0,6 prosent i juni og er opp rundt 3,8 prosent hittil i år. Våre utvalgte høyrentefond har ligget foran indeksen og levert mellom 5 og 8 prosent. Dersom den løpende avkastningen holder seg, kan fondene ende året i størrelsesorden 8–14 prosent. Det er et anslag, ikke et løfte.
Og dersom Norges Bank hever renten, slik markedet nå venter, kan det trekke i favør av aktivaklassen. Nordisk high yield har i hovedsak flytende rente, priset som NIBOR pluss en kredittmargin. Når NIBOR stiger, øker dermed også den løpende avkastningen. Men høy rente er bare halve historien. Etterspørselen etter nye obligasjonsutstedelser har vært stor, og mange nye aktører har kommet til markedet. Kvaliteten er til dels ujevn. I high yield skal det ikke mange feilvalg til. Et par mislighold kan spise opp et helt års meravkastning. Når aktivaklassen blir populær, blir derfor forvaltervalget viktigere, ikke mindre viktig.
Det er bakgrunnen for at vi har erstattet ett fond med Sissener Corporate Bond Fund, et nordisk høyrentefond med lavrisikoklasse og mål om stabil absolutt avkastning. Når vi vurderer slike fond, ser vi blant annet på insentivstrukturen, hva fondet faktisk eier, forvalterteamets historikk og strategien de følger.
For «yield» bør aldri få mer oppmerksomhet enn bæreevnen bak den. Spørsmålet er ikke bare: Hvor høy rente kan vi få? Det viktigere spørsmålet er: Hvor godt blir vi betalt for risikoen vi tar?
Diversifisering handler heller ikke bare om å eie mange investeringer. Det handler om å eie investeringer som ikke er avhengige av akkurat de samme markedsforholdene for å lykkes. I februar omtalte vi et dynamisk faktorfond på anbefalingslisten uten å navngi det. Nå ønsker vi å løfte det tydeligere frem: BNY Mellon Dynamic Factor Premia V10 Fund. Fondet kan gå både long og short i aksjer, renter, råvarer og valuta. Målet er totalavkastning utover et kontantalternativ, med en målsatt volatilitet rundt 10 prosent. Det interessante for oss er først og fremst rollen fondet kan spille i porteføljen. Strategien er ikke avhengig av at aksjemarkedet stiger. Den er konstruert for å kunne bidra også i flate eller fallende markeder og dermed være en annen kilde til avkastning i en bredere portefølje. Det er fondets intensjon, ikke en garanti for positiv avkastning i bestemte markeder. Hittil i år har fondet levert 16,53 prosent per 5. august.
Det er et sterkt resultat, men bør leses som nettopp det: et godt år i et gunstig miljø med tydelige trender og sektorrotasjoner, ikke som en normal forventning fra år til år. Fondet er også valutasikret, i tråd med vårt øvrige syn på dollaren.
Poenget er derfor ikke å finne én ny investering som skal løse alt. Poenget er å ha flere motorer i porteføljen, som ikke trenger at akkurat det samme skjer for å fungere.
Boligprisene falt 2,6 prosent i juli. Det var det kraftigste prisfallet i en enkeltmåned siden finanskrisen i 2008, og i Oslo er hele årets prisoppgang nå borte. Bransjen peker direkte på renten og advarer om svakere utvikling dersom Norges Bank hever igjen. Det gir en nyttig påminnelse: Eiendom er ikke én ting.
Tenk på en vanlig boligeier med flytende rente. Når renten stiger, øker kostnaden umiddelbart. Inntekten gjør ikke nødvendigvis det samme. Det er den motsatte kontantstrømsprofilen av den vi søker. Vi har fortsatt stor tro på eiendom som langsiktig diversifisering, men vi er tydelige på hvilken eiendom. Vi foretrekker etatbygg med solide, langsiktige leietakere og robuste kontantstrømmer. Tredje emisjon i Njord Public Property Invest II AS er nå lukket. Porteføljen består av tre moderne bygg hvor NAV står for rundt 90 prosent av leieinntektene. Det gir tre egenskaper vi verdsetter høyt i et urolig marked: kredittsikker kontantstrøm fra en statlig leietaker, inflasjonsbeskyttelse gjennom KPI-regulerte leiekontrakter og forutsigbarhet gjennom lange kontrakter.
Finansieringen har flytende rente med lavmargin over NIBOR. Det betyr at finansieringskostnaden stiger dersom NIBOR stiger. Det er viktig å være tydelig på. Men samtidig er det vedvarende inflasjon som kan presse rentene opp. Og de samme kreftene løfter leieinntektene fordi kontraktene er KPI-regulert. Det gir en delvis innebygd sikring mot renterisikoen – en sikring boligeieren med flytende rente ikke har.
Argumentet vårt er derfor ikke at høy rente i seg selv gjør eiendom attraktivt. Det ville vært for enkelt. Det er derfor ikke merkelappen «eiendom» som er avgjørende, men kontantstrømmen, leietakeren, kontrakten og finansieringen. Det er denne kombinasjonen som kan gi eiendommen en defensiv profil og gjøre den mindre avhengig av renteretningen.
Diversifisering er fortsatt grunnmuren i en god portefølje. Men diversifisering er ikke å eie mye forskjellig for syns skyld. Det handler om å eie ulike kilder til avkastning som reagerer forskjellig når markedet endrer seg. Sommerens utvikling viser hvorfor. Konsentrasjonen vi beskrev i det amerikanske markedet er en av grunnene til at vi fortsatt ønsker bredere geografisk eksponering og disiplinert rebalansering, fremfor å jage de siste prosentene i segmentene som allerede har steget mest.
Vi holder fast ved eksponering mot Norden, Asia og fremvoksende markeder, hvor verdsettelsene gjennomgående er lavere enn i USA. Men også her har bildet endret seg. Deler av det fremvoksende universet, særlig de asiatiske chip markedene, har allerede løpt svært langt. Argumentet er derfor ikke lenger bred eksponering fordi «alt er billig». Nå handler det om selektiv eksponering og god risikostyring. Der prisingen er strukket og deltakelsen fra belånte investorer er høy, er vi varsomme.
På rentesiden mener vi nordisk high yield fortsatt gir en attraktiv kombinasjon av løpende rente og konkurransedyktig risikopremie, men kvalitet og seleksjon er en forutsetning.
Og innen eiendom søker vi robuste, inflasjonsjusterte kontantstrømmer og en gjennomtenkt finansieringsstruktur. Kombinasjonen av sikker kontantstrøm og en mulig rentetopp kan gi denne typen eiendom en god relativ posisjon fremover.
Det kan høres ut som forskjellige investeringshistorier. Det er egentlig den samme tanken:
Spre risikoen. Forstå hva du eier. Og sørg for at du får betalt for risikoen du tar.
Våren og sommeren 2026 har gitt oss nok av overskrifter som kunne fristet til store beslutninger. Krig. Oljeprissjokk. Rekordbørser. Renteuro. Et brått teknologifall. Den naturlige reaksjonen kan være å gjøre noe. Selge. Kjøpe. Flytte alt. Vente. Men de dyreste feilene skjer ofte nettopp her, når kortsiktig støy får investorer til å ta «alt-eller-ingenting»-beslutninger.
Over tid er det de underliggende driverne som betyr mest: inntjening, renter og valuta. Derfor er vårt viktigste råd fortsatt ganske enkelt: Hold fast ved en plan som tåler både opp- og nedturer. Og bruk gjerne markedet vi nå står i som anledning til å stille noen gode spørsmål til porteføljen:
Er valutaeksponeringen bevisst – eller tilfeldig? Har noen få store selskaper fått for stor betydning for aksjeporteføljen? Har du en robust kilde til løpende avkastning? Og har du god nok diversifisering mot eiendom med sikre kontantstrømmer?
Du trenger ikke vite hva som står i den neste overskriften. Men du bør vite hva du eier, hvorfor du eier det – og hvilken rolle det skal spille i porteføljen.
Det er også der rådgiveren kan være mest verdifull. Ikke som en som skal spå den neste markedsbevegelsen, men som en sparringspartner som hjelper deg å skille støy fra substans og holde porteføljen tilpasset din tidshorisont og risiko appetitt.
For en god portefølje bør ikke være bygget på at vi klarer å forutsi fremtiden. Den bør være bygget for at vi ikke kan det.
Kilder: Kommentaren bygger på markeds- og allokeringsrapporter fra Storebrand, Arctic, East Capital og BlackRock, samttall og omtale fra SSB, Norges Bank, Eiendom Norge, DNB Carnegie, DN, CNBC og Financial Times. Fonds- og produktopplysninger er hentet fra de respektive forvalternes faktaark (KLP, Sissener og BNY Mellon) samt NjordKapitalforvaltnings egne underlag.
Disclaimer
All investering innebærer risiko elementer. Njord Kapitalforvaltning er en profesjonell rådgiver som avklarer risiko vilje, bærekrafts preferanser og risiko evne sammen med våre kunder. Forslag til investering bygger alltid på kundenes behov og muligheten til å sette seg inn i de aktuelle investeringene. Vi tar kundens perspektiv og bygger langsiktige verdifulle relasjoner.
Njord Kapitalforvaltning er å anse som uavhengig i situasjoner der rådgiver anbefaler verdipapirfond, fordi det ikke er noen incentiver, knyttet til handlingen, for rådgiver eller selskapet å anbefale ett fond foran ett annet fond. Når det gjelder AIF investeringer vil inntjeningen til selskapet ha en annen struktur og selskapet vil søke sterkere samarbeidsbånd med leverandører, for å sikre innsikt og kompetanse. Det gjør at selskapet ikke er uavhengig i valg av investeringsprodukter innen for AIF produkter og er således å betrakte som en ikke uavhengig rådgiver. Njord Kapitalforvaltning er opptatt av å være åpen med og tydeliggjøre, at i anbefalingen av AIF produkter kan det være interessekonflikter og i så fall hvilke, slik at kundene er godt informert og kan ta høyde for det før de tar beslutninger. Selv om selskapet kan komme i situasjoner der man har en slik interessekonflikt, har ikke rådgivere i Njord Kapitalforvaltning direkte avlønninger knyttet til hvilke produkter som anbefales, enten det er Verdipapirfond eller AIF investeringer. Rådgiverne avklarer i samtale med nye kunder hvorvidt AIF investeringer er aktuelt å vurdere i kundens portefølje. Kun egnede kunder vil få dette presentert.
© 2025 Njord Group. All rights reserved
