Forslag til Statsbudsjett 2016 – viktige endringer for investorer og investeringsselskaper

Av Svein Aage Larsen, Advokat / Partner Deloitte Advokatfirma

Innledning

I Statsbudsjettet for 2016 er det i første rekke foreslått en omlegging av skattesystemets satsstruktur. Endringsforslagene vil få stor effekt med behov for mange vurderinger, ikke minst gjelder dette konsekvensene av endret kapitalbeskatning. Nettoinntektsbegrepet «alminnelig inntekt» er i beholdt, men skattesatsen er redusert til 25 %. Reduksjonen kompenseres ved at bl.a. privatpersoners inntekter fra aksjer og andeler grosses opp. Legg også særlig merke til at lån til aksjonærer som ytes fra og med 7. oktober 2015 foreslås omklassifisert til utbytte, og de endrede reglene for beskatning av aksjefond og obligasjonsfond.

Eierinntekter beskattes med oppjusteringsfaktor på 1,15

Den alminnelige skattesatsen foreslås senket fra 27 % til 25 %, men samlet beskatning av norske personlige eiere og selskaper foreslås kun redusert med 0,1 prosentpoeng (fra 46,7 % til 46,6 %). Dette oppnås ved å introdusere et nytt element i inntektsfastsettelsen - en såkalt oppjusteringsfaktor på 1,15 som skal anvendes på alle «eierinntekter». En eierinntekt på NOK 100 vil for skatteformål være en inntekt på NOK 115 som skattlegges som alminnelig inntekt med en skattesats på 25 %. Med «eierinntekt» menes utbytte fra aksjeselskaper, utdeling fra aksjefond og utdelinger fra ansvarlige selskaper, samt gevinster og tap på de samme investeringene

Utbytte som utdeles i 2015 vil således beskattes med 27 %, mens utbytte fra overskudd opptjent i år som utdeles neste år i realiteten vil beskattes med 28,75% og dermed vil kunne få en samlet skattebelastning på 48 %. Utbytte som uansett planlegges utdelt på kort sikt bør således deles ut før årsskiftet for å beholde en samlet skattebelastning på dagens nivå på 46,7 %. For øvrig må selskapets kapitalbehov og avkastningsmuligheter tas med i vurderingen av om man vil dele ut utbytte og ta kostnaden med å betale litt lavere utbytteskatt i dag, eller beholde midlene i selskapet og betale litt høyere utbytteskatt i fremtiden. I dette perspektivet bør man også ta høyde for at regjeringen foreslår en skattereform der satsene foreslås nedjustert til 22 % på alminnelig inntekt, men justeringsfaktoren øker til 1,44. Effektiv skattebelastning på utbytte vil således kunne øke til 31,68 % på utbytter som utdeles i senere inntektsår.

Løsningen for dem som ikke ønsker løpende eierbeskatning av aksjeinntekter er nå som tidligere å investere gjennom egne investeringsselskaper, slik at aksjeinntekter faller inn under fritaksmetoden, og i praksis ikke blir beskattet før man tar dem ut av investeringsselskapet til privat forbruk. Begrunnelsen for dette er at man da kan reinvestere tilnærmet 100 % av eventuelle gevinster, og selv velge tidspunkt for eierbeskatning.

Kapitalinntekt som ikke er eierinntekt

Skattesats på andre kapitalinntekter enn aksjeinntekter og inntekter fra deltagerlignede selskaper reduseres til 25 %, uten at det kompenseres ved økning i andre grunnlag. Dette vil typisk gjelde for renteinntekter, finansielle instrumenter, gevinst ved salg av eiendom, og leieinntekter der utleien ikke er opptjent i næringsvirksomhet, samt også såkalte kapitalforsikringer.

Det skal i denne sammenheng bli interessant å se hva konsekvensene blir dersom Regjeringen følger opp nedtrappingen til 22 % skatt på andre kapitalinntekter en eierinntekter, og samtidig beskatter eierinntekter med 31,68 %. Det er vanskelig å tro annet enn at dette til dels vil kunne vri investeringer bort fra aksjer. Når forskjellene i beskatning blir så store som neste 10 % sier det seg uansett selv at investorer vil hensynta dette. Dog skal nevnes at man i prinsippet tenker seg at det såkalte skjermingsfradraget (skjermingsrente som brukes ved beregning av fradrag i skattepliktige aksjeinntekter) skal være med å redusere forskjellene. Med dagens rentenivå er denne imidlertid så lav som 0,9 % for 2014 (skjermingsrenten for 2015 blir fastsatt i januar 2016), og får da i praksis lite betydning for annet enn typisk risikofrie renteinntekter, som per i dag gir nettopp tilsvarende lav avkastning. Trolig sitter det akkurat nå noen i Finansdepartementet og vurderer elementer av dette, og man kan nok forvente diverse justeringer.   

Formuesskatt

Satsen for formuesskatt ble først foreslått redusert fra 0,85 % til 0,8 %, og innslagspunktet økt ved at bunnfradraget økes fra 1,2 millioner kroner til kr 1,4 millioner kroner. Senere er forslaget om å redusere satsen reversert, slik at denne også for 2016 forblir 0,85 %.

Det foreslås ingen endringer i reglene for fastsettelsen av ligningsverdiene for bolig og fritidseiendommer ut over at den såkalte prosentandelen for sekundærbolig økes fra 70 %til 80 % av beregnet omsetningsverdi. Den samme prosentandelen foreslås også for næringseiendom. Den såkalte sikkerhetsventilen for sekundærbolig og næringseiendom foreslås satt til 96 % av dokumentert omsetningsverdi. Sekundærboliger og næringseiendom vil etter dette få øket effektiv formuesskattesats. Realavkastningen av banksparing er etter dette negativ.

I proposisjonen uttales det at effektiv marginal skattesats på banksparing således vil forbli godt over 100 % av realavkastningen.

Verdipapirfond

I dag gjelder ulike skatteregler for aksjefond og obligasjonsfond (rentefond). For andelseiere i aksjefond som er aksjeselskaper mv. gis fritaksmetoden anvendelse på inntekter (med nærmere angitte unntak). For personlige andelseiere omfattes inntekter fra aksjefond av aksjonærmodellen, slik at utbytte og gevinst utover et skjermingsfradrag er skattepliktig. Andelseierne i obligasjonsfond er skattepliktige for utdelte inntekter fra fondet, og for gevinst på salg av andeler, uavhengige av om de er aksjeselskaper eller privatpersoner.

Departementet foreslår at det ikke skal sondres mellom aksjefond og obligasjonsfond, og at skattleggingen i stedet tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. De foreslåtte regelendringene medfører at det gis felles regler for alle typer verdipapirfond og er i stor grad begrunnet med et ønske om å unngå skattemessige tilpasninger for kombinasjonsfond.

Andelseierne skal etter forslaget skattlegges på følgende måte ved utdelinger fra fondet:

· Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte

· Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt

· Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut i fra aksjeandelen

Dersom fondet ikke har innrapportert opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandelen ved årsskiftet, må andelseier dokumentere dette. Foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon, blir utdelingen beskattet som rente.

Etter dette bør investeringsselskaper som investerer i kombinasjonsfond være klar over at utbytter og gevinster som tidligere falt inn under fritaksmetoden og således i praksis ikke ble beskattet (ut over 3 % inntektsføring av utbytter), nå nærmest over natten kan bli skattepliktige i langt høyere grad.   

Lån fra selskap til personlig aksjonær beskattes som utbytte

Såfremt det foreligger et reelt låneforhold med tilbakebetalingsplikt, behandles i dag lån fra selskap til personlig aksjonær (aksjonærlån) som ordinært lån. Det foreslås nå at aksjonærlån skattemessig skal behandles som utbytte. Lån som overstiger aksjenes skjermingsfradrag vil dermed komme til beskatning som alminnelig inntekt for aksjonæren. Reglene foreslås å omfatte alle personlige aksjonærer og deres nærstående.

Regelendringen er foreslått å få virkning på alle lån som ytes fra og med 7. oktober 2015, altså dagen forslaget ble fremlagt. I tillegg vil økning av saldo på eksisterende lån samt videreføring eller forlengelse av forfalte lån omfattes.

Etter dette vil det for alle praktiske formål ikke lenger lønne seg låne penger av eget selskap, og aksjonærer med lån i eget selskap fra før 7. oktober 2015, vil trolig i enda større grad kunne få seg en real skattesmell dersom de ikke har en ordentlig låneavtale med tilbakebetalingsplikt og markedsrente samt har stilt tilstrekkelig sikkerhet mv, som også blir fulgt opp, selv om disse reglene også gjaldt tidligere.